Hva er et boks-bearbeidingssenter (hard-skinne)?
"Harde skinner" (eller boksveier) refererer til føringsveier som er støpt integrert med maskinsengen; ledebaneoverflatene er maskinert direkte fra denne støpingen. I hovedsak blir føringsprofilen støpt inn i sengen og deretter herdet og slipt. Føringsbaneoverflatene gjennomgår høy- eller ultra-lydfrekvensherding, og oppnår vanligvis en hardhet som overstiger HRC 50, noe som gir overlegen slitestyrke.
Hva er et lineært-skinnebearbeidingssenter?
Lineære skinner-også kjent som lineære føringsveier-refererer vanligvis til rullende-elementføringer. Vanlige typer inkluderer ball-type og rulle-type føringsveier; forskjellen ligger i kontaktgrensesnittet-kuleføringer bruker punktkontakt, mens rulleføringer bruker linjekontakt. Driftsprinsippet er imidlertid identisk: rullende elementer beveger seg langs skinnen for å drive vognen. Lineære føringsveier tåler generelt lavere skjærekrefter sammenlignet med boksveier.
Fordeler og ulemper med lineære skinner vs. boksmåter:
Lineære-skinnebearbeidingssentre bruker rullefriksjon, noe som resulterer i relativt lav friksjonsmotstand, høye driftshastigheter og høy presisjon. De fleste lineære skinner som brukes i disse sentrene er av rulletypen, og gir betydelig -lastbærende kapasitet; følgelig brukes de ofte for høy-bearbeiding og hurtigmating. Presisjonen til lineære-skinnebearbeidingssentre har imidlertid en tendens til å avta etter langvarig bruk, -spesielt under tung belastning-, noe som gjør riktig smøring avgjørende for å opprettholde ytelsen.
Boks-bearbeidingssentre er avhengige av glidfriksjon, som skaper et større kontaktområde og gir overlegne vibrasjons-dempende evner. Denne konfigurasjonen støtter effektivt maskineringseffektivitet og presisjon; på grunn av sin høye stivhet, er kasse-bearbeidingssentre godt-egnet for tunge-kappeoperasjoner. Den store kontaktflaten fører imidlertid til raskere slitasje og lavere bevegelseshastigheter. For å dempe disse problemene-spesifikt slitasje og «stick-slip»-fenomenet-påfører mange produsenter et plastbelegg (for eksempel Turcite) på føringsbanens overflater.
